STEFANIE, JEG VIL ALDRI GLEMME DEG, forts.

av Knut Hovind & Ole Åsheim (Foto), Norsk Ukeblad   Side 1, 2, 3, 4

 

 

Drømmen sto krystallklar for meg da jeg våknet. Jeg skjønte at noe var galt.

Jeg var helt ute av meg, ble nervøs og oppfarende og visste hverken ut eller inn. Og en dag ved middagsbordet hjemme orket jeg ikke å tie lenger. Jeg fortalte at noe fryktelig må ha hendt Stefanie, og at jeg måtte til USA for å lete etter henne.

Det ble stille rundt middagsbordet. Veldig stille. Mor og far så på hverandre, og så fortalte de at de nylig hadde fått et brev fra Stefanies mor. I brevet fortalte hun at datteren var meldt savnet Hun hadde også bedt om at jeg ikke måtte vite noe. Jeg skulle skånes.

Jeg ble rasende og fortvilet og forlangte å få se brevet. Der sto det at hun sist var sett i Nevada sommeren 1987. Akkurat som jeg hadde drømt!

Nå var det tid for handling. Jeg bestilte billett, pakket kofferten og dro til USA. Jeg bare MÅTTE finne Stefanie.

Opprivende måneder.
Oppholdet i USA ble de mest intense og opprivende månedene i Carolines liv.

Fra tidlig om morgenen til sent på kvelden var hun på leting etter sin venninne. Hun samarbeidet med det lokale politiet og FBI og kom i kontakt med menneskene som var de siste som hadde sett Stefanie i live. Ingen av dem kunne dessverre gi konkrete spor.

Politiet sto også i stampe, men arbeidet ut fra tre teorier: Stefanie kunne være blitt drept av en voldsmann, kidnappet og brukt i pornobransjen, eller blitt et viljeløst medlem i en av de mange religiøse sektene.

- Jeg gråt mye under letingen, men lot meg ikke stanse. Snarere tvert om. Jeg ble overmodig og nærmest litt gal i min søken etter henne. Jeg oppsøkte bordeller, gufne kneiper og pornosjapper og ble kastet ut og truet flere steder.

Jeg lot meg også "bondefange" av Moon-bevegelsen, for å lete etter henne. De holdt til på et avsidesliggende sted i Napa Valley, men heller ikke der klarte jeg å spore henne opp.

En Advarsel!
Etter nesten tre måneders leting med gråt og fortvilelse sto hun på stedet hvil. Men Caroline ga ikke opp. etter hvert la hun i midlertid merke til FBI begynte å irritere seg over hennes nærvær. Hennes iver og utrettelige søken begynte å gå dem på nervene. I nærmest truende ordelag ble det sagt at de var nødt til å utvise henne, hvis hun nå ikke ga seg med å grave og spørre.

Like etter ble det avslørt utbredt korrupsjon i bydelsledelsen og i politiet. Caroline ble redd: