SKADET HJERNEN - FRISK AV NY TERAPI, forts.

av Sofie N. Nyrerød, Erik Johansen og Arvid Valente (Foto),   Side 1, 2, 3

Eneren ble sinke
Caroline Asplin var klassens ener. En kløpper i matte, fysikk og kjemi. Hun var fast bestemt på å bli lege. Med toppkarakterer ville hun fint greie det. Hun skulle begynne i tredje gym da ulykken skjedde.

  • Matematikk hadde vært favorittfaget mitt. Plutselig satt jeg der og forsto ikke en døyt. Klarte ikke å legge sammen to tall. Selv de enkleste regnestykkene ble for vanskelige. Jeg var blitt dum.

Caroline stryker seg over det nyklippede håret. Guttesveisen hennes ville vært uhørt for noen år siden. Før ulykken var hun en rødhåret skolejente med lange, flotte fletter.

  • Jeg forandret meg voldsomt. Fra å være en intellektuell, flink og sporty jente, ble jeg følsom, tankefull og treg. Jeg hadde alltid vært klassens talskvinne. Var det noe som skulle tas opp, var jeg snar til å gripe inn. Husker godt vi hadde en diskusjon i klassen. Som vanlig tok jeg kommandoen. Reiste meg opp og var klar til å holde tale. Men jeg klarte ikke å få frem et ord. Bare sto der og måpte. Famlet etter de rette ordene, men ingenting kom. Rødmende og flau sank jeg ned på stolen.

Klassens ener var borte. Caroline tilhørte ikke lenger geni-klanen. Nå var hun en sinke.

  • Fordi hjernen var sløvet, merket jeg heller ikke hvordan jeg forandret meg. Det tok lenger tid for meg å forstå ting. Jeg beveget meg i en ny og annerledes verden.

Mistet vennene
Før ulykken trodde jeg at jeg var udødelig og usårbar. Ingenting gikk inn på meg. Nå var jeg blitt en sårbar og utrolig følsom jente.

Men selv om ikke Caroline selv oppdaget forandringen hun gjennomgikk, gjorde vennene det.

  • Mange venner snudde meg ryggen. De syntes jeg var for kjedelig. Tror nok det ble et sjokk for dem. Jeg hadde alltid vært den sterke, selvsikre jenta som fikset alt. Nå var jeg stikk motsatt. Det er gjennom kriser du oppdager hvem som er dine virkelige venner. Jeg hadde få.

Caroline lar blikket vandre. Hun vet hva et godt vennskap vil si. Da hennes beste venninne Stefanie ble meldt savnet i USA i 1987, reiste Caroline hodestups dit.

I månedsvis lette hun fortvilet. Hun fant aldri venninnen sin. Men hun traff legen som gjorde henne selv frisk.