På albumet fra 2008 som ikke er utgitt før nå spiller cello en viktig rolle, mens den kjente bassistens navn illustrerer godt hvor Caroline Waters står på Los Angeles' jazzscene.
- Being Totally Alive er ikke blitt utgitt i det hele tatt på grunn av nakkeskaden. Der har jeg med meg Carter Dewberry på cello, Abraham Laboriel på bass og Katisse Buckingham på saksofon og fløyte. På konserter i Norge har jeg med meg Aage Kvalbein på cello, forteller Waters.
Forsoning
Etter konfliktene som preget Carolines forhold til sin far i de siste årene han levde, har også forløperen brakt forsoning, hun forteller spesielt om sangen «Little Girl».
- Jeg følte det som i en drøm at pappa kom og skrev sangen gjennom meg. Han ble ofte sammenlignet med Nat King Cole, og det er morsomt at i USA spør folk meg om det er en Nat King Cole låt. Det er sterkt for meg, for som låtskriver er Nat King Cole kanskje en enda større helt enn Joni Mitchell, sier Waters.
Caroline Waters vender ikke ryggen til Los Angeles.
- Jeg har vært i LA de siste 14 årene, og spilte mye på jazzklubber og produsert plater for andre. Jeg har nesten ikke spilt i Norge, jeg har ikke vært på norgesturné siden Jeg fant jeg fant sammen med pappa, men det holdt vi på med i nesten ti år. Jeg har fortsatt hus i LA, men nå har jeg lyst til å utfordre det norske og svenske markedet, og kanskje det danske, forteller singer songwriter, jazzutøver og kunstnersinn Caroline Waters.
Albumlanseringen ble markert med minikonsert og pressekonferanse på Bare Jazz i Oslo: