CAROLINE ER KLAR MED 100 LÅTER!

av Hanne Tharaldsen, Hjemmet   Side 1, 2, 3
On Her Own

Per Asplins datter er blitt voksen

Lille Caroline er blitt voksen. Borte er den veslevoksne jentungen som hang i buksene til "Putti Plutti Pott"-pappa Per Asplin. Frem fra jazzpregede poptoner stiger en ung kvinne som går sine egne veier. Debutalbumet "Compassion" er tilegnet venninnen Stefanie, som forsvant sporlost i Nevadaørkenen, to år etter at Caroline hadde forutsett det.

Selv om Caroline Asplin (26) bare hadde truffet amerikanske Stefanie Stroh et par ganger, var de to jentene nært knyttet til hverandre. Da Stefanie forsvant i 1987, var det nesten som om Caroline mistet halvparten av seg selv. Hun reiste straks over til USA og lette forgjeves etter venninnen i fire måneder. Deretter bestemte hun seg for å bruke følelsene til noe konstruktivt. Hennes debutalbum "Compassion" (medfølelse) er resultatet av de siste årenes følelsesmessige sterke hendelser.

Platen er komponert, produsert og finansiert av Caroline selv. Den utålmodige rødtoppen ville ikke vente til plateselskapene fant det for godt å gi ut platen, derfor gjorde hun det likegjerne på even hånd. Studielån og andre lån gikk med til dannelsen av produksjonsselskapet CIA Productions, og takket være Musikkdistribusjon finnes platen nå i butikkene.

I dag deler Caroline leilighet med en venninne på Fagerborg i Oslo. Her har hun også hjemmestudio og her gir hun sangundervisning. Det er et år siden hun kom hjem fra Los Angeles, drøyt fire år siden Stefanie forsvant, men minnene om det som skjedde, er i høyeste grad levende.

Forutså forsvinningen
To år før det hendte, hadde Caroline et forferdelig mareritt hvor hun "så" at Stefanie ville forsvinne.

  • Jeg drømte at hun reiste verden rundt alene. Jeg "så" at noe alvorlig ville skje da hun kom tilbake til Amerika. Jeg løp etter henne i drømmen, men selv om hun gikk rolig, klarte jeg ikke ta henne igjen. Hun forsvant i horisonten - og da visste jeg at noe forferdelig ville skje.

Caroline ringte straks til sin venninne og fortalte om drømmen. Og ganske riktig, Stefanie hadde allerede bestemt seg for å farte verden rundt et års tid. Alene. Ingen kunne overtale henne til å reise sammen med noen. En dag før hun skulle komme hjem igjen, ringte hun sine foreldre og fortalte at hun var i Nevada og at hun kom til San Francisco dagen etter. Det var det siste noen hørte fra Stefanie.

  • Hele tiden mens hun var på reise hadde jeg en rekke mareritt. Til slutt hadde jeg fått så mange advarsler at jeg bestemte meg for å dra til USA uansett hva hun sa. Da jeg ringte for å si at jeg sto på farte, fikk jeg vite at hun allerede var meldt savnet...