- Jeg husket ikke navn, ikke begivenheter, forteller hun. - Det skremte meg i den grad at jeg ha om time hos spesialist. Men alle bagatelliserte problemene. Jeg ble fortalt at slike plager var helt normale i kjølvannet av alvorlige ulykker, og at de ville forsvinne av seg selv.
Det gikk ikke over. etter måneders opptrening startet Caroline det tredje året på gymnaset. Oppdagelsen hun gjør er skremmende. Caroline er ikke lenger i stand til å legge sammen to tall. Karakterene raser. Hun stryker i matte. Hun famler etter ord. Fra å være klassens ener, talskvinne i de fleste sammenheng og festkomiteenes naturlige leder, reduseres hun til skolens mest håpløse elev.
- Personligheten min forvandlet seg tilsvarende, forteller Caroline. - Jeg ble følsom, tankefull og altfor kjedelig for mine gamle venner. De aller fleste forsvant. Fordi hjernen var sløvet, kunne jeg heller ikke sette ord på hva jeg opplevde. Bare på papiret fløt tankene fritt - bunn ærlig og helt usensurert. Jeg skrev et tonn med sanger.
Bestevenninnen
En av vennene som ikke sviktet, var Stefanie Stroh som hun møtte for ti år siden, under en jazz-turné i USA. Caroline ble innlosjert hos Stefanies foreldre, og sekstenåringene ga hverandre et alvorlig løfte: De skulle holde kontakten, skrive brev og møtes så ofte anledningen bød seg.
- Stefanie betydde alt for meg, sier Caroline. - Vi var som tvillingsjeler. I timevis kunne vi diskutere filosofi, religion, "meningen med livet". Det var som om vi hadde kjent hverandre bestandig. Hun var så utrolig snill, så klok, vitebegjærlig og åpen. På et vist strålte det av henne. Jeg har aldri vært så knyttet til et mennekse noen gang.
Vi møttes også i den vanskelige tiden etter ulykken. Fordi jeg hadde mistet så mange, ble hennes vennskap dobbelt viktig. Selv planla hun en verden-rundt-reise. Jeg ba om få være med, men Stefanie fortalte at dette måtte hun gjøre alene. Hun lovte å ringe, om hun befant seg i nærheten av Norge...
Caroline så henne aldri igjen. To år senere hjemsøkes Per Asplins datter av uhyggelige drømmer. En gang "ser" hun venninnen fare i vill fart over det amerikanske kontinent, for så å bli borte i ørkenområdene i Nevada. Marerittet avsluttes med et skilt. Det suser mot henne: Missing - forsvunnet...
I begynnelsen av 1988 får Caroline redselen bekreftet. venninnen har vært medt savnet i tre måneder.
Morderjakt
- Jeg ga blaffen i protestene omkring meg, tok ut alle sparepengene mine - hovedsakelig erstatningen etter bilulykken - og dro for å lete, forteller Caroline