At hun har en dramatisk og ganske utrolig livshistorie, gjør også at hun har mye å fortelle. 18 år gammel var hun involvert i en sykkelulykke som medførte knust ben, hjerneskade og hukommelsestap. Dette medførte store konsekvenser for Carolines liv.
– Jeg mistet evnen til å handle ut fra intellektet og måtte lære å være menneske ved å stole på intuisjon og følelser. Det var da jeg skjønte at det var musikken jeg skulle holde på med. I perioden da jeg ikke visste hvem jeg var, strømmet det låter gjennom meg, forteller hun. Og røper samtidig at disse låtene ikke er utgitt enda, men at det skjer når hun er klar for det.
Etter ulykken, og etter å ha mistet sin beste venninne Stefanie i det som beskrives som en uløst forsvinningssak, endte hun opp på Grove School of Music i Los Angeles der hun studerte låtskriving og komposisjon.
–Utdanningen var veldig nyttig. Jeg trenger struktur for å håndtere all energien, sier hun. Fire år senere startet hun eget plateselskap med det passende navnet Redhead Records, og hennes første utgivelse, Compassions, var tilegnet den forsvunne venninnen.
I dag er Caroline en etablert artist i USA. Hun har ved flere tilfeller representert Norge i offisielle sammenhenger som kongebesøk og OL-arrangementer. Hun spiller stadig konserter «over there», men nå har hun altså valgt å satse mer på hjemme-markedet.
–Nå vil jeg satse her. Jeg elsker Norge, og føler at jeg har mye å tilby, sier hun. – Det er veldig rart å komme inn på det norske musikkmarkedet i dag, det er annerledes enn da jeg var yngre. For å oppdatere meg, tok jeg nylig et kurs i hvordan det norske platemarkedet fungerer, forteller Caroline som gjør all markedsføring selv.
– Det er viktig å få nok betalt, man må ha riktig markedsføring og samarbeidspartnere. Jeg jobber strategisk for å bygge opp nettverk på de stedene jeg har lyst til spille.
Caroline har alltid hentet inspirasjon fra jazzmusikken, her holder hun minikonsert på caféen «Bare Jazz» i Oslo.
Foto: Ida Svanes Ziener.
Caroline definerer musikken sin som en krysning av musikal, vise og jazz. Hun mener at visesangen fortsatt står veldig sterkt i Norge, og er mer levedyktig enn andre sjangere.
– Men, sier hun, det handler mest om at musikken kommer fra et ærlig utgangspunkt og treffer deg i hjerterota. Da spiller ikke stilart noen rolle. – Det er fantastisk med låtene som overlever og blir sunget i dag, slik som Summertime. Det var jo i sin tid en vuggesang.
Selv har Caroline vært innom både hip-hop, opera, blues og ikke minst jazz.
– Jeg har alltid spilt jazz, men jeg liker å lage musikk på et forståelig nivå for den gemene hop. Melodi og struktur skal være så enkel at folk oppfatter budskapet.