TANKER OM TANKER OM COMPASSION

av Caroline Asplin og Lasse Berre (Foto), Løvetann    
Caroline Asplin: Compassion

I forrige Løvetann omtalte vi Caroline Asplins debut-CD. Caroline leste omtalen før den gikk i trykken og reagerte med dunder og brak. Vi tilbød henne spalteplass i dette nummeret!

Skrekkslagen leste jeg nok en anmeldelse som "mistolket meningen bak sangene mine. Jeg ble tørr i halsen. Sinnet var i kok. Den kreative indignasjonen sydet og boblet. Sannhetsgudinnen truet med å utforme et rykende innlegg med rettelser. Korstogsfareren gjorde seg klar til å kjempe for den "hellige" Compassion. Og for et slag det ble. Jeg kom, så, og kom på bedre tanker. Kanskje det var en ide å la folk få tenke selv og mene det de ville mene.

Det er ikke helt lett å være artist, å ha et yrke som gir følelsene fritt spillerom. Man kan risikere å bli revet med og miste den kontrollen vi aller er så glade i. Jeg vil så gjerne være et ærlig skapende menneske. Men for å være det må jeg først slippe tak i det gamle urokkelige velsignede trygge, mine fastspikrede meninger om rikets tilstand. Jeg slapp taket da jeg dro til Nevadaørkenen for å lete etter Stefanie. Jeg slapp taket da jeg lot de forferdelig store følelsene min komme til uttrykk gjennom tekster og musikk. Så ble det også en ærlig skapende opplevelse, en fantastisk fin tid.

Det er ikke noe så deilig som å la seg bli revet med av noe. Det er heller ikke noe mer skremmende. Compassion er et arrangert, polert og delvis kontrollert uttrykk fra en sjelevrengende og tårevåt periode av mitt liv. Den inneholder en brøkdel av det jeg har på hjertet. En brøkdel, fordi det er kjempeskummelt å la andre mennesker få innblikk i min egen nakenhet. Jeg selv lukker som regel øynene før jeg kaster meg hodestups noen millimeter inn i upolert territorium.

For all del, tenk, ha meninger, følelser. Det er en kunstners drøm gått i oppfyllelse når folk blir engasjert av kunsten. Det er artistens privilegium å bli tolket, å bli gjenkjent på hjerterota, å inspirere til følelser og meninger. Sannhetsgudinnen må iblant vike plassen og lære av kjærlighetens vidunderlige mangfold.