SMAKFULL DEBUTPLATE

Rett ut fra ingenting kommer en 26-år gammel norsk dame med smakfull, pen og tilbakelent jazz-pop a la Sade, skrevet og spilt inn i solfylte Los Angeles.

Plata vil trolig drukne i den sanne hærskare av samme type musikk fra den samme byen, men det har ingenting med Caroline Asplins talent å gjøre. For det er så absolutt til stede.

Hun har en sikker hånd med melodier, og klarer langt på vei å utnytte til sin fordel de ytterst kompetente og erfarne Los Angeles-musikerne hun har fått med seg. Dessuten har hun en stemme som stort sett lever opp til den forholdsvis krevende musikkformen hun har valgt å satse på. Her og der (f.eks. i "Seagull") svikter den imidlertid en smule. Noen ny Radka Toneff er hun nok ikke, i hvert fall ikke foreløpig.

Tekstene er tydelig inspirert av den personlige tragedien som rammet henne da en god venninne forsvant i USA. Men også her balanserer Asplin godt, og klarer faktisk å formidle sitt savn og sin fortvilelse uten at det føles for privat.

Alt i alt en smakfull debut fra en stemme som nok kan komme til å markere seg i norsk (og internasjonalt?) musikkliv i tida som kommer.