ENGASJERT

Caroline Asplin har svært mye på hjertet. Viktige temaer i hennes tekster er omsorg og bestevenninnen som forsvant i USA for noen år siden. Men på scenen på Rockefeller i Oslo i går kveld falt de fleste av hennes låter sammen som korthus, fordi hun ikke klarte å formidle det hjertet hennes renner over av.

Det er trist, fordi hennes ærlig engasjement er også hennes styrke.

Klisjefylte
Det er vanskelig å oppfatte hennes engelske tekster, som samtidig er for klisjefylte til å formidle alvoret hun står for.

Nok en norsk jente med talent har altså falt for fristelsen til å ta utgangspunkt i den amerikanske jentetradisjonen fra Carol King til Rickie Lee Jones.

Da er det vanskelig ikke å bli for anonym.

Men utgangspunktet til Caroline er bra. For på scenen i går kveld viste hun at hun har en usedvanlig flott stemme, med et oppsiktsvekkende stort register. Kveldens høydepunkt var faktisk hennes låt "Missing", der hun selv spilte akustisk gitar og brukte stemmen uten tekst. En klagende, vakker låt om hennes forsvunne venninne.

Sjarmerende
Caroline er også meget habil både på gitar og piano. I går viste hun også at hun har flere låter som er bedre enn de som har endt opp på hennes nye plate "Compassion".

På scenen er Caroline til tider håpløst klønete, noe som også gjør hennes sceneopptreden litt sjarmerende. Hun er tross alt en fersk artist. Caroline hadde rundt hundre entusiastiske tilhørere på Rockefeller i går kveld.

Spennvidde
Musikalsk har hun stor spennvidde. Hennes musikk er influert av alt fra nærmest visesang, til rock, jazz og søramerikanske rytmer.

På scenen i går kveld hadde hun med seg Aage Kvalbein på cello, Bengt Hansen (tangenter), Steinar Larsen (gitar), Torstein Ellingsen (trommer), Katrine Pettersen og Randi Graf (kor), Jon Børge Askeland (bass), Vidar Johansen (saks. fløyte) og Celio de Carvalho (perkusjon).